Jeg lager en reportasje om Steinar Svenning som skal representere Kristiansand i NM i baristakunst. Det er ikke tvil om at man blir kaffetørst av sånt.
KAFFIKJÆRLEIK: Hvem får vel ikke vann i munnen av dette? FOTO: Hanne Kristin Pedersen
Fordelen med å være journalist er at man lærer noe nytt støtt og stadig.
En annen fordel er at vi ofte har såpass mye makt at vi kan bestemme selv hva vi skal skrive om. Ganske greit.
Men hva skjer når man skriver om favorittdrikken?
Slevet drypper over tastaturet, og man blir kaffitørst.
Og man blir gira! Og engasjert, uten helt å klare å gjøre noe.
Jeg tror jeg må krype til kjøkkenet
og lage en ny runde med kaffe på presskannen…
Jeg syns foresten at dere skal ta en tur innom Anders Martinsen Fotografer og se på barnebildene som ruller i bakgrunnen.
Var med som assistent på en vannvittig lærerik og inspirerende fotoshoot forrige helg. Mye leking og morro i snøen.
Norske medier skriver om været. Enten er det for mye, eller så er det for lite av noe. Akkurat nå er det for mye snø, og for lite regn i Bergen. Kan du tenke deg? For LITE regn i Bergen?!
Som nettjournalist er det lett å ty til fristelsen og skrive om været. Hele dagen kan du følge med på antall besøkede på hver enkelt sak, og det er ikke til å stikke under en stol at folk klikker seg inn på saker som handler om været. Er ikke dette en litt for enkel løsning?
Hva er det som er så interessant med været?Været har jo alltid vært her, det forandrer seg jo bare litt…
Det beste med minner er det øyeblikket de oppstår.
Bildet er tatt på hyttetur til Søgne denne helgen. Det var høy bålkosfaktor på turen, og her foreviger Birgitte den gode stemningen.
Liker bildet fordi det er tatt i en typisk “dette-må-dokumenteres-situasjon”, men løst på en litt mer kreativ måte enn vanlig.
Salget av hurtigmat øker hvert år, men fremdeles er det noen som velger den tradisjonelle matlagingen.
Vi har konvergenskurs på Mediehøgskolen, noe som byr på nye, lærerike utfordringer.
Dette er resultatet av min (og Dypedal sin) aller første webTV-reportasje. Det tekniske var viktigere enn det journalistiske, bare sånn dere er klar over det.
Er ganske fornøyd! Og maten var god…
Det eneste negative er at jeg har blitt hektet på filming nå, noe som kan gå hardt utover lommeboken i fremtiden. Er kjekt å trykke på knapper altså, og i dag var det til og med spaker å skyve på under redigeringen av lydklippene. Man føler seg proff da!
*For de som er opptatt av fotografering, vil jeg sterkt anbefale å teste ut filming litt også. Er så utrolig lærerikt å ikke kunne beskjære bildet etterpå, for da tenker du utsnitt med en gang -noe som er en viktig fotografisk egenskap*
Om jeg må få si det selv, så er disse muffinsene sabla gode! Har laget de både med sjokoladebiter og med raspet gulrot og kanel (bilde).
2,5 dl melk
1 egg
¾ dl matolje
4,8 dl hvetemel
3 store ts bakepulver
en klype salt
1,5 dl sukker
Det tørre og det våte blandes hver for seg. Deretter røres det tørre lett ut i væsken. Røren må ikke piskes for mye, da blir muffinsene seige. Ha i ønsket smakstilsetning (f.eks. skjokoladebiter eller revet gulrot). Fyll i muffinsformer. Stek ved 200-220 grader i 10-15 minutter til de er gylne på toppen.
Som journalist er det umulig å forutsi hvordan dagene blir, det fikk jeg oppleve i dag.
Vi satt på morgenmøtet med redaksjonen for Sørnett.no i morges. Sakene jeg hadde på bloggen var passe kjedelig og av den typen der man må leite frem interessante tall på Statistikkbanken til SSB. Noen kom plutselig med et tips, det skulle arrangeres skileker for barn på Bystranda. Det ypperlige fotoværet tente meg, og sammen med en medstudent dro vi ned. Vi lagde to ulike vinklinger på arrangementet, og satte i gang feltarbeidet.
Dugnadsånd
Jeg vinklet saken min på dugnadsånden, og alle de som jobbet frivillig med arrangementet. Etter litt møtte jeg Morten Marius som skulle ha laget stemningsrapport. Han var blitt oppringt av redaksjonen om at det foregikk en væpnet politiaksjon oppi gaten. Det var visstnok ikke så mye som skjedde.
Vi fortsatte arbeidet, og idet kulden tok kulepennen min, og det var umulig å få liv i den igjen, ringte redaksjonen meg.
FRIVILLIG: Pensjonistene stilte villig opp til hjelp for de små skiheltene som koste seg med skileker på Bystranda i Kristiansand. FOTO: Hanne Kristin Pedersen
Action
Jeg tok beina fatt, og småløp oppover gaten. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, og egentlig ikke helt hvor jeg skulle heller. Men når jeg ser politibilene, vaktene, ambulansen og brannbilen skjønte jeg at jeg var på riktig sted. Jeg presenterte meg for vakten og slapp straks innfor sperringene. Der var alt noen TV/Radio-studenter på plass, samt Fvn.no og Nrk sørlandet. Stemningen var til å ta og føle på.
Etter litt skjedde det noe, politiet kom først ut med en pågrepet, så med en annen… Før de begge ble kjørt bort i hver sin politibil. Okei, hva gjør vi nå? Vi trenger en kommentar fra politiet, men ingen vil svare, “snakk med opperasjonslederen”. Redaksjonen ringes, må oppdatere på hva som skjer, så vi får ut informasjonen før konkurrentene. Mens jeg snakker i telefonen kommer innsatslederen for å kommentere saken, og da er det ingenting annet å gjøre enn å hive (min utgåtte, ufunksjonelle, gamle nokia) mobiltelefonen opp i fjeset hans, mens alle journalistene kranglet om plassen.
PÅGRIPELSE: Det var spenning da politiet rykket ut til væpnet politiaksjon. FOTO: Hanne Kristin Pedersen
SNØSTORM: Hardt vær i Kristiansand. FOTO: Hanne Kristin Pedersen
Journaliststudentene ved Mediehøgskolen Gimlekollen er nå godt inni sin siste uke med internpraksis for denne gang.
Det er artig å være journaliststudent skal jeg si dere. Denne uken jobber jeg med nettavisen Sørnett med dekningsområde Kristiansand. Og hei-hvor-det-går med læringskurven.
På to dager har jeg både lært og opplevd mye.
- Telefonskrekken er bekjempet, nå er det bare kjempegøy og ringe og prate med alle slags folk. Har snakket med politikere, forskere, universitetsdirektøren i Agder og butikkledere. Jeg har til og med ringt til politiet! Politiet i Kristiansand er temmelig lei journaliststudenter nå, og pleier visstnok å være veldig sure, men ikke med meg.
- Ulykker trenger nødvendigvis ikke være så store som mediene vil ha det til, fvn.no meldte om 30 skadede i en trafikkulykke i dag, men politiet kunne fortelle meg at det var 30 innvolverte og en lettere skadet.
- Å dra ut på gaten og drive journalistikk er veldig effektivt. Det er bare til å starte med en sak, snakke med folk, og vips så har du flere nye saker og velge blant på blokken.
- Været kan skape god aktivitet på nettavisene, og gamle damer trenger ikke være sure selvom det er snøstorm. Nei, noen er faktisk veldig positive til tross for større utfordringer i hverdagen.
Siden dette kommer til å bli mer en fotoblogg enn det alle mine tidligere blogger har vært, benytter jeg muligheten til å delta på en fotokonkurranse hos icarroi.com der man kan vinne gavekort på fotobok fra Japan photo. Det hadde ikke vært dumt!
Temaet: mitt liv
Dette er mitt siste hugleik-bilete. Men det kommer selvfølgelig flere, så følg med!
Loading ...
