Intervju :)
Har intervjuet Ragne Annie i dag. Utrolig koselig jente som nettopp vant Nivea sin modellkonkurranse :) Tidligere i uken intervjuet jeg to rektorer, og på mandag skal jeg intervjue en samfunnsengasjert dame :D Det er gøy jobb jeg har!
“Studiobilde” Hele himmelen var grå, så var ikke vanskelig å overeksponere den og få det til å se ut som et studiobilde. Tok selvfølgelig en del mer reportasjepregede bilder også.
Intevjuet sluttet av med en liten løpetur og vannkrig. “Han der oppe” vant en overlegen seier for å si det sånn :D Klissklass -sommer er HERLIG!
Har testet ut Iphoto på disse bildene. Og må si meg imponert. Antikkeffekt på det siste her. Pluss litt sånn småjusteringer da.
Artikkel på trykk
Sånn her så min første artikkel på trykk i Åsane Tidende ut :)
Oppdrag utført: beach-håndball
Har nettopp sendt inn min første sak til lokalavisen. Spennende å se hvordan det blir seende ut på trykk.
Det hjelper ikke å løpe etter ballen når den først har passert målvakten… FOTO: Hanne Kristin Pedersen
Litt kreativ redigering må til, kan ikke legge ut de “ordentlige” bildene før de har kommet på trykk vettu. Kjenner jeg er litt smånervøs egentlig. Det bor opp i mot 40 000 i bydelen, selvom jeg ikke aner hvor stort opplag avisen har, så vil nok en haug med kjentsfolk lese saken.
Dessuten er det min første sportssak noensinne!
Nå er det straks på jobb på sykehjemmet. Varierte arbeidsdager? Ja, takk!
Homo sapiens: menneske
FOTO: Hanne Kristin Pedersen
Møter med mennesker – i alle aldre
Nå har vi hatt tre uker med journalistikkpraksis på MhG. Denne siste uken skal jeg være vaktsjef, så da går jeg glipp av det beste og det skumleste ved å være journalist: å dra ut og møte mennesker du ikke aner hvem er.
Det har gått bra hver eneste gang, folk flest er veldig hyggelige (okei, bortsett fra middelaldrende damer som blir spurt om å være med på 5 på gaten). Så nå sitter jeg igjen med en følelse som sier at “åhh, om Norge bare kunne bli litt mer åpen for å snakke med fremmede. Om ikke det går – håper alle får sjans til å være journalist innimellom”
Det er så vannvittig lærerikt å møte nye mennesker. I denne praksisperioden har jeg vært bevisst på å bruke kilder som jeg vanligvis ikke hadde kommet i kontakt med.
Jeg har for eksempel intervjuet russepresidenten sammen med to damer i 80-årene.
Jeg har vært i barnehagen og snakket med småbarna der.
Jeg har vært i fylkeskommunen og snakket med rutinerte politikere – og engasjert ungdom.
Jeg har vært på en ungdomsskole og testet iskrem.
Jeg har vært på et rånetreff -som ikke så ut som et rånetreff.
Jeg har vært hjemme hos en gamling som har en vannvittig forhistorie (og jeg måtte konsentrere meg om å ikke begynne å grine!!), med en meget lykkelig vending.
Jeg har vært på en amatørforestilling i menighetshuset – og sett familier prøve nye ting.
Likevel, sitter jantefølelsen lenket til kroppen. Hvorfor er det slik?
Medier og lokalsamfunnet
FELLESSKAP: Kan mediene i lokalsamfunnet bidra til økt fellesskap? FOTO: Hanne Kristin Pedersen
Medier. Lokalsamfunnet. Medier i lokalsamfunnet. Tre ting som fascinerer.
Dette er noe jeg har tenkt på lenge å skrive om. For er det noe en journaliststudent ofte blir spurt om når han presenterer seg selv er: “Så, er det journalist du vil bli?” gjerne med et litt skeptisk tonefall, og en tone som sier “får du jobb som det da?”. (Blir sykepleiestudenter spurt det samme, “er det sykepleier du vil bli”? Eller politistudenter, “så vil du virkeligbli politi, er du sikker på det?”) Nå skal jeg ikke si at det er hokkuspokkus å få jobb som journalist, men hva med å se mulighetene i stedet for begrensingene?
Lokalsamfunn
Nå husker jeg ikke hvortid jeg fikk en fascinasjon av lokalsamfunnene og Bygdenorge. Ikke er jeg vokst opp på en slik plass, og ikke har jeg bodd på en liten plass heller (men jeg har lenge drømt om å okkupere et gårdstun på Radøy sammen med gode venner som naboer). Kanskje det var en gang i løpet av videregående da jeg dro til byen for å gå på skole, og plutselig møtte mennesker fra andre norske kulturer enn min egen. Ikke spiller det noen rolle heller, poenget er at det på et punkt gikk opp for meg hvor usannsynlig store muligheter de små lokalsamfunnet har. Jeg sier ikke at det er lett å utnytte disse mulighetene, men jeg tror det er enklere å skape et engasjement og et fellesskap der enn i byene (Eks: seriene “bygdeliv” og “Himmelblå” på Nrk).
Medier
Hvis noen ønsker å lese en bok om medienes muligheter, så gi en lyd, jeg tror ikke jeg hadde hatt problemer om å skrive så mye om det temaet. Mediene er i forandring. Ny dører åpnes, og kanskje noen vinduer lukkes. Men enhver journaliststudent burde utnytte mulighetene de har av å vokse opp i et flermedialt samfunn. Om jeg ikke ser feil, er det tendenser til at vi i fremtiden vil få enda mer lettleste nyheter kryddret med mye fancy teknologi (se her og her), men samtidig vil vi kanskje få mer av den gode, gammeldagse gravejournalistikken også(eks. Magasinprosjekt 2011). Noe for enhver smak altså. Hva klager vi etter?
Lokalmedier
Som sagt, det er ikke til å stikke under en stol at lokalmediene som regel henger langt etter på og utnytte mulighetene de har. Noe som kan gjøre det enda gøyere for de som til slutt velger å ta lokalmediene til et nytt nivå. Medier i lokalsamfunn kan virke samlene og skape en fellesskapsfølelse. Man ser en identifikasjon i saken når man leser om naboen, eller om butikksjefen på dagligvaren, eller om foreldrene som kjemper mot skolenedleggelse i ditt område. Jeg tør å påstå at folk som er bosatt på mindre områder er sultne etter nyheter og medier som angår dem. Hvorfor ikke gjøre noe mer ut av det? Bruke de verktøyene som ligger klart rundt oss? Bruke ny teknologi?
LOKALTV: Jon Ingar Kjenes (redaktør) og Ingvild Førde Flatøy (journalist) i TV-Nordhordland vil samle og engasjere lokalbefolkningen. FOTO: Hanne Kristin Pedersen
Nå skal jeg ikke drive med politikk, men ettersom jeg har skjønt det kan det bli problematisk om alle bygdene i Norge blir totalt fraflyttet. Hvorfor ikke bruke mediene til å skape den fellesskapsfølelsen man ikke får i en stor by?
Bedriften Buss&Medie i Nordhordland har gjort det, og er et eksempel på noen som tør å satse. Satse på lokalsamfunnet, og å satse på mediene i lokalsamfunnet. Lokal-TV på nett.
Siste innspurt
PORTRETT: Fotograf og kunstner Sol Nodeland. FOTO: Hanne Kristin Pedersen
Om tre døgn og fem timer sitter jeg på flyet til Bergen for påskeferie, og heiane hvor jeg gleder meg til det. Før den tid er det siste innspurt med semesterprosjektet del 2. En av tre nettsaker er klar, så har hodet kaldt og tror dette skal gå veldig greit.
En av sakene er et lydbilde-portrett om kunstneren, fotografen og galleristen Sol Nodeland. Det har vært den mest spennende saken å jobbe med, og jeg ser for meg at dette er noe jeg vil jobbe mye med i fremtiden.
Fotografere fotograf
Hvis noen lurer, så er det litt skummelt å fotografere en som har drevet med fotografi mye lenger enn det jeg har. Det er naturlig at folk flest som ser fotografier av seg selv er kritiske til hvordan de selv ser ut på bildene, men fotografer er ikke bare kritiske til det, men også til det tekniske, til lyset, til uttrykket og til redigeringen…
Håper hvertfall jeg reddet i havn portrettet dere ser øverst. I helgen kommer den første lydbildeserien jeg noengang har laget. Så håper noen er klar til å slakte den, for dette er noe jeg har lyst til å blir mer enn god på.
Mens vi venter på tidspresset
Den siste tiden har jeg skjønt en ting, at Hanne Kristin + journalistikk + god tid = en dårlig kombinasjon. Jeg trives og jobber best når det er travelt. Men hva gjør man da når man har altfor god tid? Man lager litt press på seg selv. Jeg fikk et tips om å skrive om grafikk i medier, jeg gir meg selv deadline om en time.
Med grafikk i mediene tenker jeg først og fremst på medier på Internettet, i og med at det er lettest tilgjengelig. Nok en gang bruker jeg bt.no (Bergens Tidende) som eksempel, de har nemlig tatt grafikk til et nytt nivå den siste tiden.
Hvorfor grafikk?
Hovedfunksjonen er å forklare noe litt komplisert med færrest mulig ord, dessuten er det for mange lettere å forstå problemet ved å se det visuelt. Ved valget i fjor ble det for eksempel stadig brukt grafikk for å vise partimålinger.
Jeg har også noen andre teorier om hvorfor det stadig blir brukt grafikk på nye måter.
Profesjonalitet: God grafikk imponerer, og god grafikk skaper da en viss tillit og respekt til det aktuelle mediet. På samme måte som at gode fotografier gjør en sak mer verdt å lese, vil god grafikk gjøre samme nytten.
Press: Den virtuelle verden er i stadig utvikling, og fokuset på hva som skjer inni og mellom små fysiske duppedingser har økt noe helt vannvittig i min levetid. Hverdagen vår, som stort sett handler om å alltid være tilgjengelig, har gjort oss utålmodige, og presset for nyutvikling øker hele tiden.
Nødvendig grafikk?
BYBANEGRAFIKK: bt.no bruker grafikk til å forklare mer enn strotingsvalget. Skjermdump
(Trykk her for å se grafikken i funksjon)
Et av bt.no siste stønt innen grafikk var da de skulle presentere trafikkreglene for Bybanen som åpner i sommer. Som en intro til selve hovedinformasjonen tegnes trikkeruten opp som en rød linje på et kart som sakte beveger seg over skjermen. Er dette nødvendig, er dette vesentlig? Videre kan du trykke på ulike kategorier for om du ønsker reglene for gående, syklende, kjørende eller skilt og det popper opp små ruter med tegninger og korte beskrivelser.
I dette tilfellet tror jeg at leserne hadde forstått budskapet uten grafikk, det er ikke så komplisert, men likevel kan vi spørre oss, hadde like mange faktisk lært seg reglene uten grafikk?
Jeg tror nei. Jeg tror mange leste de reglene kun av nysgjerrighet på den fancy grafikken.
Layout
Grafikk handler ikke bare om imponerende interaktive fremstillinger som ruller over skjermen, men også om layout. God grafikk kan gjøre en side mer leservennlig og innbydende. Det handler om at det ser estetisk bra ut: farger, linjer og variasjon i prioriteringer av saker. Her er det mange, mange lokalaviser som må skjerpe seg –rett og slett!
Nei, nei, NEI!
STRYK: Lokalavisen Strilen får stryk på layout;mye tekst, linjer i hytt og gevær, dårlig prioritering av saker og dårlig utnytting av plass er et kjent lokalavisfenomen. Skjermdump
GRATULERER! Sånn skal det gjøres:
YPPERLIG: Nettstedet itro.no har forstått det; oversiktilig, alle linjer stemmer overens og friske farger. Til og med reklame tar seg godt ut på denne siden. Skjermdump
Fremtiden?
Ja, så hvordan blir fremtiden? Jeg tipper at grafikken er kommet for å bli, og at det vil stadig bli større fokus på denne utviklingen. Det vil nok bli mer grafikk, mer bilder, mer lyd, mer videosnutter og mindre tekst på nett. Hvor fort denne utviklingen skjer vil tiden vise.
Kilden til en god artikkel: en god kilde?
Som journalist er man avhengig av at andre stiller opp for en som kilder. Det er nødvendig, men til tider frustrerene.
INSPIRASJON: Fra en kommentar jeg skrev i skolens internavis om kreativtet i mediene. FOTO: Hanne Kristin Pedersen
Jeg jobber med nettutgaven til semesterprosjektet mitt ved journaliststudiene på Gimlekollen. Skal lage tre nettartikler om kreativtet og arbeidslivet. Det er et veldig spennende tema spør du meg.
Kreativitet
I går leste jeg x antall forskningsartikler om kreativitet -for inspirasjon og for bakgrunnskunnskap. Man lærer mye av å lese slike artikler, ikke bare om temaet man jobber med, men også om en selv som menneske (selvfølgelig, en del av det som står der bør man ta med en klype salt). Jeg har for eksempel alltid trodd at jeg er født kreativ. Mulig jeg er det, men har begynt å tvile litt på det. Med mindre jeg mangler en større dose selvinnsikt, så kan jeg ikke se at jeg har så mange av personlighetstrekkene til de som er født med ekstra kreative evner. Jeg har en teori om at jeg heller har fått en skaperglede, og det er nettopp denne skapergleden som gjør at jeg har utviklet meg kreativt. Og det er jeg ganske fornøyd med må jeg si!
Mobbeteknikk
Men tilbake til kildene. Det blir mye ringing som journalist. Det er tydligvis ikke alle som blir like glad for å bli ringt opp av journalister. Journalisters rolle er jo blant annet å sette fokus på viktige dilemmaer i samfunnet, en ganske viktig jobb vil jeg si. En lektoren på MhG har snakket om slike som bruker en mobbeteknikk for å ungå å uttale seg til journalister. Gjett om de er effektive noen ganger. De har en holdning som “Hvem tror du at du er som ringer og spør MEG om dette? “. Det er visst et vanlig fenomen, noe som man må bli vandt til. Jeg fikk den litt i trynet i dag. Ikke gøy. Men man må bare holde motet oppe, for jeg har faktisk yrkesstolthet. Det var viktig, og det var naturlig å kontakte den kilden. Nå vil jeg igrunn bare enda mer snakke med dem.
Gode kilder
Det høres kanskje ut som om jeg ikke liker kildene mine. Men tvert om, kilder er jo halve gøyen med journalistikk. Det er så mange hyggelige folk der ute. Det er mange som har brukt tid på å besvare mine spørsmål, og de aller, aller fleste er veldig hyggelige. Etter en sur telefonsamtale i dag, fikk jeg kontakt med noen som var veldig hjelpsomme, som brukte energi på å få meg til riktige kilder.
Har forresten hatt litt innflytelse på en av Norges fremste portrett-journalister den siste tiden :)
Kaffe for sin mann
Jeg lager en reportasje om Steinar Svenning som skal representere Kristiansand i NM i baristakunst. Det er ikke tvil om at man blir kaffetørst av sånt.
KAFFIKJÆRLEIK: Hvem får vel ikke vann i munnen av dette? FOTO: Hanne Kristin Pedersen
Fordelen med å være journalist er at man lærer noe nytt støtt og stadig.
En annen fordel er at vi ofte har såpass mye makt at vi kan bestemme selv hva vi skal skrive om. Ganske greit.
Men hva skjer når man skriver om favorittdrikken?
Slevet drypper over tastaturet, og man blir kaffitørst.
Og man blir gira! Og engasjert, uten helt å klare å gjøre noe.
Jeg tror jeg må krype til kjøkkenet
og lage en ny runde med kaffe på presskannen…
Jeg syns foresten at dere skal ta en tur innom Anders Martinsen Fotografer og se på barnebildene som ruller i bakgrunnen.
Var med som assistent på en vannvittig lærerik og inspirerende fotoshoot forrige helg. Mye leking og morro i snøen.
Dette er en melding fra metrologisk institutt…
…vi kan melde om at regnet nå tar slutt.
FOTO: Hanne Kristin Pedersen
Norske medier skriver om været. Enten er det for mye, eller så er det for lite av noe. Akkurat nå er det for mye snø, og for lite regn i Bergen. Kan du tenke deg? For LITE regn i Bergen?!
Som nettjournalist er det lett å ty til fristelsen og skrive om været. Hele dagen kan du følge med på antall besøkede på hver enkelt sak, og det er ikke til å stikke under en stol at folk klikker seg inn på saker som handler om været. Er ikke dette en litt for enkel løsning?
Hva er det som er så interessant med været?Været har jo alltid vært her, det forandrer seg jo bare litt…
Å være eller ikke være…
Loading ...